torsdag 23. september 2010

Vi må ikke glemme de gode turene

 
Chanel klar for action!

I helga hadde vi en super lørdag med runderingstrening.
Flying stod på planen og vi hadde 2 fine økter med figuranter ute på 50 m, både delvis skjult og helt skjult. Chanel har den siste tiden vært litt ”tussete” med innbilt svangerskap og produksjon av melk, men på lørdag våknet hun litt til igjen J. Hun har et høyt sug ut til figurantene. Mitt neste ledd i runderingstreninga vil nå være å fortsette og trene på meldingsbiten, samtidig som jeg skal jobbe med kontrolldelen. Fint med slike fine dager i skogen i fint høstvær! Et par små regnskurer, men det får oss til å kjenne at vi lever J.
 
Den siste tiden har det vært mye fokus på treningsplaner, terping på øvelser, eksamensoppgave, og å tenke ut hva som skal til for å komme framover, mens de gode turene er blitt litt glemt. På søndag dro Chanel og jeg til skogs bare for å kose oss. Det må vi gjøre oftere! Vi hadde en super dag. Chanel fikk løpe fritt og kose seg, og som hun koste seg. Hun hoppet og spratt, rullet seg i lyngen, og spurtet fram og tilbake. Jeg passet samtidig på å gå ut et spor før vi gikk opp i skogen, som Chanel gikk etter turen. Chanel fikk da brukt hodet samtidig som vi hadde en glad tur med mye energi. Med en slik positiv energi blir alle glade.

Derfor tok jeg meg en skogstur i går også. Chanel løp løs, og jeg gjemte meg. Chanel glad og fornøyd når hun fant meg. Hun tok meg på overvær, og da trener vi jo samtidig som vi har det morsomt ute i skogen. To fluer i en smekk J

Slike turer må vi ikke glemme.



onsdag 15. september 2010

Generalisering og miljøtrening

Vi har trent veldig mye på kjent plass, og ”glemt” å generalisere i nye miljøer.  Det er så lett å bli revet med når man lærer inn nye delmomenter og øvelser. Det er morsomt og motiverende så lenge man gjør det der hunden føler seg trygg, og har framgang. Jeg ser nå at jeg har slurvet med miljøtrening og generaliseringen av øvelser. Det er utrolig hvor mange ”feil” jeg skal gjøre for å lære, men det er når vi gjør feil vi lærer er det noe som heter. Og den som ikke gjør feil, gjør heller ingen ting er det visst også noe som heter.
Chanel bjeffer når det er for mange nye ting i miljøet rundt seg, stressnivået blir for høyt og vi får dårlige økter. I går hadde vi en slik dårlig økt. Wenche, min gode treningskamerat motiverte meg til ikke å gi opp. Takk Wenche!
I kveld har jobben med å bygge stein for stein startet. Jeg tok med Chanel opp til treningsbana til hundeklubben, hvor det arrangeres uoffesielle lp-cup’er annen hver onsdag.
Jeg parkerte 30 m unna selve treningsbana hvor ringen er satt opp. Tok ut Chanel og belønnet kontakt. Vi jobbet oss nærmere og nærmere bana. Jeg stoppet der Chanel ikke lenger klarte å leke med tauknuta. Da var vi kommet ca. 10 m unna gjerdet på bana. Neste gang må målet være å komme noen skritt videre. Jeg har som mål å kunne leke med Chanel inne på bana uten at hun bjeffer og stresser seg opp med de andre hundene rundt seg.  Parallelt med dette skal jeg ta med meg Chanel på minst en ny plass hver uke, og jobbe med kontakt og lek. Jeg må nok være tålmodig, men jeg skal klare det.
Har gjort noen betraktninger i dag som jeg må huske på neste trening:
·         jeg må ha kontrollen på avstanden til det som øker stressnivået til Chanel
·         godbit fra hånd fungerer best
o   det er ”tryggest” for Chanel
o   jeg har best kontroll da
o   enklere for meg å følge med så Chanel unngår å komme inn i en situasjon der hun må bjeffe
·         testet doggie zen,
o    det øker stressnivået til Chanel
o    vente med det til Chanel er trygg nok til å leke
Nå gleder jeg meg til å se om planen min fungerer.

torsdag 9. september 2010

Sporkurs hos Kari-anne på Gjøvik

Vi har hatt noen fine kvelder sammen med Kari-anne i Vardal skogen. Første kurskveld startet vi med litt teori rundt hva et spor er, og hva slags mål vi hadde med kurset. Deretter gikk vi rett på praktisk trening. Kari-anne gikk et spor med Heidi først for at vi skulle få et bilde av hva det å gå spor er, i og med vi er en blanding av helt nybegynnere som aldri har gått spor, til noen som har ”luktet” litt på det tidligere.

Vi la ut et kort spor på 10 m med høy frekvens først, for å se hvordan hunden oppfattet oppgaven. Chanel var veldig ivrig og gikk litt for fort det første sporet. Slik vil jeg ikke ha det, det er ikke behaglig for hendene.

Så la jeg ut et spor på 40 m med like høy frekvens som det første, og nå gikk Chanel mye roligere ut. Etter hvert gikk hun så systematisk og rolig til verks at jeg bare kunne holde lett i lina. Halvveis i sporet stopper hun opp og setter seg på plass ved siden av meg. Hmmm hva skjer? Jeg står og venter en stund, og vips er hun på sporet igjen. Jeg får skryt av Kari-anne at jeg er så tålmodig og ikke blir fristet til å veilede Chanel videre. (hun skulle bare ha visst at inni meg hadde jeg veldig lyst til akkurat det, men klarte å være tålmodig nok :-) Jippiiii)

Har vi trent spor siden første kurskveld? Ja, jeg rakk en kveld med sportrening i forrige uke mellom all jobbing. Wenche og Tim, Chanel og jeg startet med å trene melding på bane før vi dro opp i skogen for å gå spor. Dette viser at det er en fordel å få ut litt krutt før en går spor, for begge hundene jobbet seg rolig og fint i sporet. Vi gikk to spor, hvor det ene var 30 m, og det andre var 50 m. Chanel hadde faktisk bare et øyeblikk hvor snuta gikk opp fra sporet. Hun har tydeligvis skjønt oppgaven :-)

Kurskveld 2 fikk vi beskjed om å øke kriteriene. Første spor var på 100 m, og med litt lavere frekvens. Chanel taklet dette bra. Hun hadde et par øyeblikk hvor snuta gikk opp fra sporet, og Kari-anne berømmet meg for å ha god fokus på hunden min. Takk skal du ha Kari-anne. Alltid godt å få gode tilbakemeldinger.

Det andre sporet denne kvelden ble med to 90 graders vinkler som ikke var planlagt. Terrenget bestemte det. (hadde vel ikke planlagt godt nok hvor jeg skulle gå) Jeg la godbitene med høyere frekvens i vinklene, og Chanel klarte vinklene bra uten å ta noen innersvinger eller løfte opp snuta.

Til 3 kurskveld fikk vi oppgave å føre treningslogg for hvert spor vi går. Chanel og jeg rakk 2 spor. Det første gikk vi oppi Lyren. Der brukte Chanel litt tid før hun fant starten på sporet, men når hun først var i gang gikk det veldig bra. Det andre sporet gikk vi uti Romedal. Det ble et spor på 150 m, med lavere frekvens med godbitene. Her sporet hun rett forbi elgmøkk som lå bare noen cm fra sporet :-). Fikk noen stopper der terrenget ble annerledes. Jeg må huske å senke kriteriene ved innføring av nytt terreng, altså øke frekvensen på godbitene!!

Chanel in action

Kurskveld 3 ble en like stor opptur som de foregående kveldene. Vi ble utfordret til å legge et spor etter eget ønske. Jeg la ut et på rundt 100 m med vanlig skrittlengde. Sporet gikk over et vindfall, og jeg var veldig spent på hvordan Chanel ville løse det. Chanel brukte litt tid ved vindfallet. Prøvde først å krype under, noe som var fysisk umulig. Hun hoppet til slutt over og rett inn i sporet igjen. Jeg var da bare et eneste stort smil. Vi avsluttet kurset med å gå spor med vinkler, og hvordan vi hver enkelt videre skal gå fram for å få progresjon. Kari-anne er en super instruktør!

Gå spor er morsomt!!!

mandag 6. september 2010

Konkurransetrening

I vinter gikk vi Canis kurset ”Konkurranselydighet trinn 3”, og kom godt i gang med konkurransetreninga. Vi satte opp bånd på bana, og trente konkurranse ”look a like”.

Så kom våren….. med alle mulige andre aktiviteter. Spesielt rundering og spor i skogen. Treninga på bana ble nå ”bare” trening på delmomenter til øvelser vi har valgt oss ut, og da ble med andre ord konkurransetreninga lagt på hylla.

Inntil for noen dager siden. Da meldte jeg meg endelig opp for å ta apell merket. Nå angrer jeg på at jeg ikke har trent litt konkurranse ”look a like” innimellom, for nå ser jeg så mye jeg skulle ha gjort. Jeg la opp en treningsplan for helga, hvor jeg skulle venne Chanel til å gjøre flere og flere øvelser før belønning, for så og baklengskjede de siste øvelsene.

Denne planen gikk ikke som jeg ønsket. Øvelsene satt ikke slik jeg husket at de gjorde tidligere.
• Chanel ”henger” litt bak meg under helt om og holdt
• Chanel har ikke kontakt ved avslutning av springmarsj
• Jeg må se meg ut et punkt for å gå i rett linje på bana, og ikke følge Chanel
• Chanel har treg ned dekk
• Chanel setter seg opp når jeg kommer inntil, før jeg kommanderer sitt
• Innkallingen gikk bra
• Chanel tar et skritt eller to på stå under marsj
• Chanel setter seg når jeg kommer inntil, før jeg sier sitt
• Dekk gikk bra

Nå må det terpes på øvelsene før jeg kan gjennomføre den opprinnelige planen, og tiden er knapp. Er det flere som har gått i samme felle som meg? ”Glemt” å trene konkurranse trening?

torsdag 2. september 2010

Baklengskjeding av melding i rundering

Tren flying og melding hver for seg sier lærebøkene. Enda måtte jeg prøve det i skogen….. Det var ”lærdommen” jeg fikk når vi var ute og trente på rundering sist.


Nå har jeg laget en treningsplan for baklengskjeding av melding. Denne skal vi gjennomføre med Wenche og Tim. Vi har nå hatt 2 økter på bane hvor vi starter med det helt siste; ”vis”, og jobbet oss ”framover”. Det er helt tydelig at dette er veien å gå :-)

Den andre kvelden vi trente på dette så jeg tydelig at Chanel måtte tenke selv. Vi hadde kommet så langt at hun skulle få løsbittet fra figuranten. Chanel kikket Wenche dypt inn i øynene en stund før hun skjønte at løsbittet skal fraktes inn til eier - sette seg på plass - få visningsline på - avlevere bittet ved takk, før hun kan løpe tilbake til Wenche for belønning når ”vis” blir sagt.

Tim hadde det også på samme måte. Han hadde sin tankepause ute på en løpetur, men under løpeturen så vi på hele hunden at han angret på at han løp ut. Han skjønte at denne turen er unødvendig bruk av tid og krefter. Han bråsnudde og løp tilbake til Wenche og var klar til dyst igjen.

Det er slike økter som motiverer oss videre!

3. samling på klikkertrener kurs 21.-22. august

Målsetningen for denne samlingen var i hovedsak hvordan vi skal trene inn stimuluskontroll på de forkjellige klikkertrente adferdene. Og hvordan vi skal beholde kreativiteten og initiativet oppe hos hunden slik at vi kan få adferdene både frivillig og på kommando.

Vi brukte mye av tiden til praktisk trening med hund denne gangen. Vi valgte ut noen adferder som vi skulle gå alle 6 trinnene til stimuluskontroll på, og Steinar skulle se om hunden klarte og skille mellom disse når helgen nærmet seg slutten. Dette var en god påminnelse på at dette er noe vi må trene på innimellom hele tiden for å holde initiativet oppe hos hunden.

Vi delte treningsøktene opp i deler der vi hadde ute en og en hund hvor vi andre observerte, og økter der vi alle trente hver vår hund. Jeg liker veldig godt de øktene hvor vi tar ut en og en hund. Føler at jeg lærer mye ved å observere andre hunder. Vi har alle forskjellige utfordringer, og forskjellige måter å løse de på.

Diskriminative stimuli, Pavlov ”sitter på skulderen din”, klassisk betinging, operant adferd…… mye å holde styr på. Nå begynner alvoret, eksamensoppgaven er utlevert. Godt å vite at grunnferdighetene sitter og at 60 % allerede er godkjent :-)